Det gjør virkelig vondt

 

                                                               Det gjør virkelig vondt.

Det er fortsatt vinter, men det føles som høst. Fordi det er på den tiden alt blir annerledes. Blomster begynner å miste sin vakre lukt. Det er på den tiden blomster begynner å råtne.  Det er på den tiden blir de grønne farger borte. Det er på den tiden alle fuglene mister sin stemme. Dagene blir tunge, og lyset går bort.  Det er der man føler seg ensom, så ensom at ingen andre aner det.

Å møte deg var som våren. Hvert eneste sekund av livet mitt var full av glede. Hvert eneste minutt var fantastisk å se deg. Vi var ikke lei av å snakke med hverandre. Vi plagde hverandre, og det var det som gjorde oss sterke, og så glade i hverandre. Det var nesten ingen stopp i mellom oss. Alt var fantastisk. Øynene dine var som stjerner på himmelen. De vakre og pene øynene dine. Smilet ditt å herre gud. For et fantastisk smil. Et smil som det fineste som fintes.

Vi hadde jo ingen planer for å forandre oss. Jeg hadde jo ingen, og ikke du heller. Men hvorfor ble det sånn plutselig? Vi svarte til hverandre på mobil, skype, facebook, så fort så mulig vi kunne. Nå venter jeg på en hei i mange timer fra deg. Det gjør jo vondt. Det merker jeg veldig godt. Jeg trodde jeg var ikke forelsket i deg på ordentlig, men jeg føler det nå at jeg var det og er det fortsatt. For det gjør så forferdelig vondt å sitte her alene og å ikke snakke med deg. Nettene har blitt veldig tunge og lange. Søvnen har forsvunnet seg.

Smilet ditt var mitt smil. Du gjorde dagen min lyst. Alt gjorde jeg med glede. Alt så kjempe vakkert ut. Nå som du ikke har snakket med meg i tre dager litt på sånn ordentlig du gjorde før, føles det som 300 år. Jeg sverger at det gjør kjempe vondt å tenke på all den tiden, da vi snakket sammen i mange timer hverdag. Jeg visste ikke at det skal skje så fort. Men det skjedde det på ordentlig.

Folk snakket om at det gjør vondt å savne noen, men jeg trodde ikke på det. Jeg trodde det var ikke så vanskelig, men nå har jeg skjønt virkelig hvor vanskelig det er å savne noen man er veldig glad i. Særlig den personen som man ville gjøre alt for. Du aner ikke hvor mye vondt jeg har hatt i de tre siste dager. Du aner ikke det. Du forteller meg ikke hva som har skjedd. Og det gjør meg enda trist og lei.

Vi hadde det jo kjempe hyggelig og koselig sammen. Alt vi gjorde, gjorde vi med glede. I dag er den gleden sorg for meg. Å sitte alene her uten å snakke med deg føles det som om jeg har mistet alt jeg hadde i livet. Jeg lover deg at jeg skal kjempe for deg til den dagen jeg lever. Og håper at jeg finner deg og den gleden igjen.

 Du var og er solen min fortsatt. Det er ikke for seint å si hei igjen. Den solen gikk ned ganske fort, men jeg håper at den kommer opp igjen. Sånn at dagene våres skinne igjen. Håper du er glad uansett hvor du er og hva du gjør. Takk for alt du gjorde. Gud være med deg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits