Regn falt med sinnet



                                                          Regn falt med sinnet.

Regn falt med sinnet. Himmelen var også ganske sint og lyne lyste opp hele byen. Hele byen var under egen storm regn. Det så ut at den var sint at sinnet av hele året skulle gis bort på en natt.

I rommet var det en kysst og opp på kysten var det et stjernelys. Lyset ga stråler til hvert hjørne på rommet. Rundt stjernelyset var det mygg. Noen av myggene lå døde under lyset, men resten ville ikke lære av de døde mygg. De gikk rundt og rundt og hadde lagd et drama. Abid lå i sin seng på høyre side. Ansiktet hans var mot veggen. En av døtrene og en av sønnene hans lå nede på gulvet. Konen hans og yngste sønnen hans lå i en annen seng. Barnet sovet, men mamma gråt sakte, sakte.  Abid hørte lyden av gråt til konen sin, men han latet som om han ikke hørte noe. Abid stirret på veggen. Enten så viste han konen sin at han sov, ellers så lurte han seg selv med at han sovet.

Himmelen bråkte fortsatt ute. Regn kom ned til bakken med full fart fra himmelen, og lynet hørtes fortsatt.

Abid var fra en vanlig familie. Han hadde seks søsken, men han selv var den tredje. Han hadde vært på skole til 10. klasse. Etter 10. klasse fant han seg en jobb på biblioteket. Etter hvert fant han seg en annen jobb i en metallfabrikk.

Eldste sønnen hans Tariq var veldig smart på skole. Hvert år hadde han topp karakter i hele skole. Han var ganske flink å arbeide i pc også. Han ble venn med noen dårlige folk, og han selv begynte å gå på feil vei med dem.

En natt kom ikke Tariq hjem. Abid leitet etter ham veldig mye, men fant ham ikke. Dagen etterpå kom Tariq hjem selv, og faren var veldig sint på ham. Han slo til Tariq litt, men Tariq sa ikke noe om hvor han hadde vært i går natt og hva han hadde gjort. Men etter hvert ble han borte også om dagen noen ganger.

Noen dager seinere fant Abid ut at Tariq hadde ikke vært på kontoret i mange dager. Tariq hadde fått psykiskproblem. Tariq hadde ikke vært hjemme i noen dager heller. Mammaen hans var veldig lei seg og savnet han mye. Men en natt fikk moren hans melding fra Tariq.

??Mamma! Jeg reiser og etter i dag vil jeg ikke komme hjem igjen, og dere må ikke leite etter meg??

Abid ringte flere ganger etter sønnen sin, men han svarte ikke. Han sendte også meldinger, men fikk ikke svar. Faren hadde spurt ham flere ganger hvis du har noe problem eller vil gjøre noe, så si ifra til meg. Jeg kan hjelpe deg. Men du må ikke gå på feil vei og ikke gjør ting som gir vondt både til deg og dine.

Regnet etter en stund kom med sinnet igjen. Lynet bråkte fortsatt. Storm hadde også kommet med regn denne gangen, og inne på rommet lyden av gråt hørtes ganske tydelig. Lyset var også nær til å slukke seg, og rundt lyset lå det døde mygg. Abid lå i senga fortsatt og stirret på veggen. Det var lite, lite lys på veggen. Tårer gikk ned mot puten fra øynene til Abid.  Rett på veggen så ham bildet av faren sin.  Bildet snakket og sa ?? Hva vil du???

Abid sa til bildet ?? Jeg vil leve mitt eget liv??.

 

Abid så sin fortid på veggen, som om noen ser film på kino. Tårer gikk ned. Lyset hadde slukket seg. Mygg var også borte. De som var døde lå fortsatt rundt lyset. Ute, bråket av storm og regn hadde blitt enda mer. Lynet falt overalt. Inne på rommet gråt konen til Abid. Det så ut som om alle var i et veldig dypt sorg. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits