Dyp savn og fjern vennskap:

                                        

 

Jeg skriver dette fordi savn har blitt som et hav for meg. Det er veldig tungt å bære. På den ene side vil jeg å overkomme over de tunge følelsene og på den andre side vil jeg at jeg skal bære dem med meg til hvert hjørne jeg går til. Vi var venner og til og med gode venner kan jeg si.

Jeg har hørt at gode venner er folk som hjelper deg når du har det vondt. De hjelper deg når ingen andre vil. De ser sorgen din når du har sorg på hjertet. Hvor var du da jeg trengte deg? Var ikke vi gode venner? Var ikke vi der for hverandre? Kanskje vi var ikke venner i det heletatt. Kjente vi hverandre? Tror ikke det. Jeg tror vi bare kjente hverandres navn og ikke noe som vi hadde på hjertet.

Jeg hadde veldig lyst å skrive alt dette til deg før, men jeg bare ventet på den rette tiden og jeg tror den har kommet nå. Det er tungt å skrive alt dette til deg, men jeg må bare gjøre det. Jeg må bare bli ferdig med det.

Det var en tidlig morgensdag, da jeg og du så hverandre. Sola skinte overalt og det var så vakkert overalt. Det var vakkert enten på grunn av deg ellers, så var det noe spesielt med denne dagen. Jeg tenkte over det veldig mye. Det eneste jeg kom fram til er at det var du som hadde gitt skjønnhet til alt overalt jeg så. Jeg tror ikke du vet det enda. Hvordan kan du vite det, når du ikke vet hvem du er.

Jeg har forandret meg på mange forskjellige måter. Jeg er ikke den som du kjente. Men når jeg skriver dette, så er jeg den samme som du kjente for en stund siden. Hav er ganske stort og langt. En tid lang som hav og stort som et hav har gått og blitt passert nå. Savn blir mer og mer dypt. En lang tid har gått og kanskje vi begge har blitt også forskjellige med tiden som har gått.

Vi traff hverandre en sommerdag. En dag som var spesiell. En dag som var full av lykke og en dag som var full av glede. Fordi det var noe nytt som skjedde med oss.  Vi begynte skolegangen i samme år. Vi begge var sjenerte og forsiktige. Men det gikk ikke så lang tid før vi ble ganske nære til hverandre. Jeg savner den tiden. Håper at den tiden var nå og akkurat nå.

Vi avtalte en dag å møte hverandre, men du dukket ikke opp. Fra den dagen begynte du å bli mer og mer fjern fra meg. Du ble så fjern at det var vanskelig å se deg. Det skjedde også noe med meg. Jeg ble mer og mer fjern i meg selv. Så fjern at jeg visste ikke engang hvem jeg var. Fra den tiden begynte en historie mellom oss to. En historie som er både fargerik og slitsom. En historie som er veldig annerledes enn alle andre sin.

Jeg lurer bare på en ting. Hvorfor ble det sånn? Hva var det som feile mellom oss? Hva var det som gjorde begge oss så annerledes? Lever du også med disse samme spørsmålene som meg eller har du gått så langt at du ikke husker noe av det i det heletatt?

Jeg ser folk går hånd i hånd. Jeg ser folk har hverandre. Hvorfor ikke vi to? Jeg har jo alle andre rundt meg som jeg er stolt av, men mangler den som virkelig jeg ville. Vi ser hverandre fortsatt. Vi bor fortsatt på den samme jord. Har ikke vi noe plass for hverandre i hverandres hender? Hadde vært kjekt å gå med deg igjen?

Vi har gått langt unna hverandre. Vi lever på hver sin kant nå. Det var jo ikke det vi ønsket mellom oss. Det er ikke sånn at jeg har ikke noen andre. Jeg har det, men plassen din er tom. Ingen av oss vender tilbake til den tiden da vi ble kjent. Vi ga oss opp ganske tidlig. Det ser ut som om vi er fremmede for hverandre. Det er faktisk sånn det er. Man hilser jo på fremmede også. Vi er kanskje fremmede heller. Jeg vet ikke hva vi er for hverandre nå.

Hvorfor sitter jeg her og skriver. Kanskje det er fordi å sette ord på alt det vonde og kanskje lette mitt hjerte. Det er kanskje det. Eller kanskje mest av dette er mitt farvel til deg eller kanskje det er en invitasjon til deg i mitt liv igjen. Jeg trenger egentlig å sette en koma her, men kanskje det viktigste jeg trenger er et punktum. Jeg vil runde det på denne måten.

 

Det som var, kanskje vil aldri vende igjen tilbake??

Én kommentar

Åh <3

Skriv en ny kommentar

hits