21.07.2016

                                 Hadde vært godt om året 1979 fantes ikke engang!

 

Det var vakkert overalt. Høye tørre feil. De store og lange daler som ga en lyd av fred til enhver tid. Alt var så vakkert som om Gud hadde laget dem med egne hender. Når man var ute, så danset enhver sjel av glede. Alt var nesten perfekt, men så kom året 1979.

Da kom de røde flaggene over til det vakre landet. Jeg trudde at man hadde bare en skjebne og den følget med man til overalt og aldri ble forandret, men det var feil tanke. I 1979 ble skjebnen til 30 millioner folk forandret. Ingen visste hva som skjedde. Det skjedde bare det som skjedde. Det var jo ingenting, det verste jo skulle komme etter 1989. 79 var dømme år. Etter det året, ble alt som brennende helvete på jorden. De brukte blod av mennesker som olje på bål. Du skulle ha bare vært der. Tiden sto stille. Fuglene sang ikke lenger. Mødrene sang ikke til barnet sine lenger. Søstrene så ikke brødrene på årevis. Mødrene så ikke barnet sine på årevis og far skal jeg jo ikke snakke om.

Alt ble ødelagt i løpet av 10 år. Etter 10år i helvete, begynte folk å tenke at det skal bli til paradis igjen. Men 30 millioner drømmer ble knust. De som hadde sloss mot de røde flaggene kalte det for Jihad (hellig krig). Hva Jihad? Hvilken hellig krig? Å drepe andre er Jihad? Å drepe egne barn, søsken, far, mor og andre er hellig krig? Skal jeg fortelle deg hva Jihad betyr? Så hør godt etter. Jihad betyr å hjelpe andre. I ditt nabolag sulter folk i hjel, så du kan hjelpe dem med litt mat er Jihad. Å rydde en vei sånn at folk kan vandre der, er Jihad. Å være en trøstende skulder er Jihad. Å kjenne seg selv er Jihad. Hvilken hellig krig hadde dere tenkt? Å drepe over to millioner folk var Jihad for dere? Skam dere skal jeg si.

Det vakre landet ble til ruiner. Du kunne se milevis, uten at du så noe stående. Alt var borte. Du så ikke en eneste fugl som du kunne plystre til. Dem hadde gått sin vei. Dem ville ikke være i helvete. Dem ville ha fred. Dem ville til folk som kunne plystre til dem. Du skulle ha bare sett all smerte i mødrenes øyene. Det var virkelig helvete.

Så var liksom rødflaggene borte etter noen år. Men det verste skulle komme nå. Da begynte folk i mellom seg. En sa det er mitt og andre sa det er mitt, så hva var mitt da? Hvor skulle jeg gå da? Hvem skulle jeg gå til? Hvor skulle de som hadde mistet alt på grunn av dere? Hvem skulle de gråte til? Hvem skulle trøste dem? Alt i alt det var forferdelige året.

Så var de hvite flagene da. Da begynte folk å tenke at nå skal alt blir bra. Siden hvit ble brukt som fredssymbol. Men nei, dem skulle liksom brenne alt på nytt. Dem skulle jo ikke ha det som var igjen. Dem skulle jo brenne skoler. Dem skulle jo stenge alle kvinner hjemme. Kvinner hadde jo liksom ingen respekt. Dem var jo ikke gudskapte. Det var jo ikke kvinner som kjempet for fedre land. Så hvorfor fikk de skylde for det? Det var jo ikke kvinner som drepte over 2 millioner folk. Men likevel skulle de betale prisen for det. Det ble en ny helvete på jorden igjen, spesielt for kvinner frem til året 2001.

Nå skulle det bli slutt på alt liksom. Ingen skulle skade noen. Ingen skulle hindre noen. Men det ble ikke sånn. Nå skulle jo det fjerde runde av helvete komme. Og denne runde ble lengere enn det man tenkte som skulle bli. Det var jo da 42 land, som skulle få ordnet opp i ting, men hva skjedde? Hvorfor ble ikke ting bedre? Hvorfor ble det så lenge? Hvorfor kommer ikke noen fred? Hva er det folk har gjort der? Hva er det de lider for? Kan noen svare meg? Det skjærer hjertet mitt, når jeg ser barn, eldre, unge, voksne og alle lider for noe som de ikke har gjort. Det gir ikke noe ro til sjelen min når jeg ser dem. Vær så snill, kan vi få slutt på alt dette. Hvor lenge skal dere holde på noe sånt? Hvorfor skal andre lide for det dere har gjort? Hvorfor har folk mistet stemmen?

Min skjebne hadde flydd så langt unna til en annen kant av jorda. Til et jord de kaller for Norge, vakre Norge faktisk. Her var det også høye feil, men grønne. Her var det også lange daler, men grønne. Her var også alt vakkert. Her sang også fugler. Her så du smil til enhver kant. Her skulle du leve, langt unna av alt det grusomme. Men hvor lenge? Hva om alle de andre hadde fått lov å leve som meg og de andre her? Hva om de kunne få lov til å smile? Er ikke vi alle mennesker? Er ikke vi alle like?

Jeg går her uten sjel. Jeg vet det godt at jeg gjør det, fordi jeg føler det. Jeg vil finne min sjel igjen. Men da må jeg reise langt etter den til en annen kant av jorden. En kant, der jeg åpnet første gang mine øyne. En jord, der det har vært helvete i over 30 år.

Tenk om året 1979 fantes ikke engang. Det hadde vært godt for alle. Det hadde vært godt for enhver sjel.

Året 79 blir husket for godt og for alltid. Men det hadde vært godt om det året fantes ikke.

Få orden på ting. Få slutt på menneske tap vær så snill. Nå har det vært lenge nok.

Få slutt på året 79!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits